Slimposebetennelse i hoften (trokanterbursitt)

Smerter på utsiden av hoften har lenge blitt omtalt som «slimposebetennelse» eller trokanterbursitt. I dag vet vi at smerter i dette området ofte har flere mulige årsaker, og at det ikke nødvendigvis er selve slimposen som er hovedproblemet.

Hos mange handler plagene i større grad om irritasjon og redusert belastningstoleranse i senene til setemuskulaturen, særlig gluteus medius og gluteus minimus, der senene fester på utsiden av lårbenet. Dette omtales ofte som gluteal tendinopati. Samlebetegnelsen greater trochanteric pain syndrome (GTPS) brukes også om smerter på utsiden av hoften.

Dette er en viktig forskjell, fordi behandlingen ikke først og fremst handler om å «dempe en betennelse». Målet er å redusere belastningen som provoserer symptomene i en periode, samtidig som senenes kapasitet gradvis bygges opp igjen gjennom målrettet trening.

Typiske symptomer

• Smerter fra utsiden av hoften har ofte et ganske karakteristisk symptombilde. Vanlige plager er:
• Smerter og ømhet på utsiden av hoften
• Punktømhet over den store lårbensknuten
• Smerter når du ligger på siden, særlig på den vonde siden
• Søvnproblemer fordi det er ubehagelig å ligge på hoften
• Smerter ved å sitte lenge med beina i kors
• Smerter ved trappegang eller gange i motbakke
• Smerter når du står lenge på ett bein
• Smerter som kan stråle nedover utsiden av låret

Smerten kan være skarp, verkende eller brennende, og intensiteten kan variere betydelig fra dag til dag.

Et typisk trekk er at aktiviteter eller stillinger som fører hoften innover mot midtlinjen, kan provosere symptomene. Dette kan blant annet skje når du står med mesteparten av vekten på ett bein, sitter med beina i kors eller ligger direkte på den vonde siden.

Hvorfor oppstår det?

Senene til setemuskulaturen tåler normalt betydelig belastning. Problemer oppstår ofte når belastningen endres raskere enn senen rekker å tilpasse seg.

Dette kan for eksempel skje dersom du plutselig øker mengden løping eller gange, begynner å gå mye i bakker, øker treningsmengden eller går fra en periode med lite aktivitet til betydelig mer belastning.

Det er imidlertid ikke bare økt aktivitet som kan spille en rolle. Også en periode med redusert belastning kan gjøre at senene blir mindre vant til å håndtere belastning. Når aktivitetsnivået deretter økes igjen, kan det oppstå et misforhold mellom hvor mye belastning senen utsettes for og hvor mye den tåler.

Kompresjon kan spille en viktig rolle

En viktig del av bildet er kompresjon av senene rundt den store lårbensknuten.

Når hoften føres innover mot midtlinjen, kan senene til gluteus medius og minimus presses mot knokkelen. Dette kan bidra til å provosere smertene.

Det er en av grunnene til at det kan gjøre vondt å ligge på siden, sitte med beina i kors eller stå med hoften «hengende» ut til siden.

Dette er også grunnen til at enkelte tradisjonelle tøyeøvelser ikke alltid er hensiktsmessige i den mest smertefulle fasen. Øvelser hvor benet trekkes langt inn over midtlinjen, kan øke kompresjonen på senene.

Hva kan du gjøre i starten?

Det første målet er ikke nødvendigvis å unngå all aktivitet. Det handler heller om å redusere de belastningene som tydelig provoserer symptomene, samtidig som du opprettholder så mye normal aktivitet som mulig.

Noen enkle tiltak kan være:

• Legg en pute mellom knærne dersom du sover på siden
• Unngå å ligge direkte på den vonde siden i en periode dersom dette provoserer smerte
• Unngå å sitte lenge med beina i kors
• Prøv å fordele vekten jevnt på begge bein når du står
• Unngå å «henge» på én hofte når du står
• Reduser mengden bakker og trapper midlertidig dersom dette provoserer tydelig
• Tilpass løping og annen aktivitet fremfor å stoppe helt

Det kan også være lurt å være forsiktig med aggressive tøyeøvelser for utsiden av hoften i en tidlig fase. Dersom tøying gjøres i en posisjon hvor senen komprimeres mye, kan det i noen tilfeller bidra til å opprettholde irritasjonen.

Målet er ikke å beskytte hoften mot all belastning, men å finne et nivå som er tilstrekkelig lavt til at symptomene kan roe seg samtidig som senene fortsatt får den belastningen de trenger for å bygge kapasitet.

Behandling: Styrke og gradvis belastning

Ved gluteal tendinopati er progressiv styrketrening og god belastningsstyring sentrale deler av behandlingen. Senen trenger belastning for å opprettholde og utvikle kapasitet. Fullstendig hvile kan derfor være en dårlig langsiktig strategi. Hvis du unngår all belastning over lang tid, kan toleransen for belastning bli dårligere når du senere skal tilbake til normal aktivitet.

Treningen kan tilpasses hvor irritabel hoften er.

I en tidlig fase kan det være hensiktsmessig å starte med isometriske øvelser, hvor muskelen arbeider uten at leddet beveger seg særlig mye. For noen kan dette være en god måte å introdusere belastning på, samtidig som øvelsene kan oppleves mindre provoserende.

Etter hvert kan treningen utvikles til mer dynamiske øvelser og gradvis tyngre styrketrening. Eksempler kan være ulike former for hofteabduksjon, bekkenløft, knebøy, utfall og andre funksjonelle øvelser.

Hvilke øvelser som er mest hensiktsmessige, avhenger av utgangspunktet ditt og hvilke aktiviteter du ønsker å vende tilbake til.

Jeg er opptatt av at treningen skal være konkret og målrettet. Det er ikke nødvendigvis den øvelsen som kjennes mest i setet som er den beste. Det viktigste er at belastningen er tilstrekkelig til å stimulere til tilpasning, samtidig som hoften tolererer treningen.

Hvor mye smerte er greit?

Det er ikke nødvendig at all trening skal være helt smertefri.

Ved senetilstander kan en viss grad av smerte under eller etter trening være akseptabelt, så lenge den er håndterbar og symptomene ikke utvikler seg i negativ retning over tid.

En nyttig tommelfingerregel er å følge med på hvordan hoften reagerer både under aktiviteten, senere samme dag og neste morgen. Dersom smerten øker betydelig og ikke roer seg igjen, kan det være nødvendig å redusere belastningen.

Det kan innebære færre repetisjoner, lavere motstand, kortere treningsøkter eller en enklere variant av øvelsen. Målet er å finne en belastning som utfordrer senen uten å overbelaste den.

Hvor lang tid tar det?

Gluteal tendinopati kan være en seiglivet plage, og bedringen skjer ofte gradvis. Det er derfor viktig å ha realistiske forventninger til rehabiliteringen.

For mange vil det ta flere måneder å bygge opp senens kapasitet og komme tilbake til aktiviteter som tidligere provoserte. Tre til seks måneder kan være en realistisk tidsramme for mange, men forløpet varierer betydelig fra person til person. Det er heller ikke uvanlig at symptomene svinger underveis. En dårligere uke betyr ikke nødvendigvis at behandlingen ikke fungerer.

Det viktigste er å se på utviklingen over tid. Dersom du gradvis tåler mer aktivitet, trenger mindre tilpasning i hverdagen og opplever mindre smerte ved de samme belastningene, er det tegn på at kapasiteten er på vei opp.

Hva med kortisjoninjeksjon?

Kortisoninjeksjon kan gi relativt rask symptomlindring for enkelte, men effekten er ofte mer kortvarig enn effekten av et godt strukturert treningsopplegg.

Kortison kan derfor i enkelte situasjoner være aktuelt som en del av behandlingen, men bør ikke nødvendigvis ses på som en løsning på selve årsaken til problemet.

For de fleste er det viktigere å arbeide med belastningsstyring og gradvis opptrening av senens kapasitet.

Dersom plagene er svært intense eller gjør det vanskelig å komme i gang med rehabilitering, kan andre behandlingsalternativer vurderes individuelt sammen med lege eller annen relevant helsepersonell.

Kan jeg fortsette å løpe?

For mange er svaret ja.

Du trenger ikke nødvendigvis å slutte å løpe helt dersom du har gluteal tendinopati. Det avgjørende er hvor mye belastning hoften tåler akkurat nå.

Dersom løping gir betydelig økte smerter, kan du midlertidig redusere distanse, tempo eller hyppighet. Du kan også velge flatere underlag og redusere mengden bakker i en periode.

Etter hvert som styrke og belastningstoleranse forbedres, kan løpingen gradvis bygges opp igjen. Det samme prinsippet gjelder andre aktiviteter. Målet er ikke bare å få mindre smerter, men å gjøre hoften i stand til å tåle det du faktisk ønsker å gjøre.

Prognose

Prognosen ved gluteal tendinopati er generelt god, men tilstanden krever ofte mer tålmodighet enn mange forventer.

Senen trenger tid til å tilpasse seg økt belastning, og behandlingen bør derfor sees på som en gradvis prosess. Det er normalt at fremgangen ikke er helt lineær.

Med riktig belastningsstyring og systematisk styrketrening kan mange oppnå betydelig reduksjon i smerter og bedre funksjon. Målet er at du etter hvert skal kunne vende tilbake til de aktivitetene du ønsker å gjøre, uten at hoften begrenser deg unødvendig.

Et godt treningsprogram gjør det lettere å lykkes

Det viktigste ved behandling av gluteal tendinopati er ikke nødvendigvis å finne én bestemt «magisk» øvelse. Det handler om å finne riktig belastning og gradvis bygge opp kapasiteten.

Jeg har derfor bygget hofteprogrammene mine rundt nettopp denne progresjonen. Du starter med øvelser som er tilpasset utgangspunktet ditt, og bygger gradvis videre mot tyngre styrketrening og større krav til hoften.

Programmene inneholder video og forklaring til hver øvelse, slik at du skal vite både hva du skal gjøre og hvordan du kan øke belastningen over tid.

Har du smerter på utsiden av hoften, og er usikker på hva du bør gjøre videre, kan du ta kontakt med meg for en individuell vurdering.